Den nye haugianismen
Lenge har vi i kristen-Norge administrert arven etter Hauge. Nå er det tid for også å skape nytt.
15. April 2013
Lenge har vi i kristen-Norge administrert arven etter Hauge. Nå er det tid for også å skape nytt.
Det gir hÃ¥p for fremtiden at det i dag vokser frem nye gründere som evner Ã¥ kombinere tro og arbeid. Noen av disse portretteres i boken âGründere bygger Norgeâ som tankesmien Skaperkraft i dag gir ut sammen med den liberale tankesmien Civita. Her portretterer journalist og forfatter Ãyvind Gustavsen seks profilerte gründere i Norge. Flere av dem er tydelig pÃ¥ sin tro eller pÃ¥ troens inspirasjon; blant dem Haugianer-høvdingen Per Sævik men ogsÃ¥ âÃ¥rets kvinnelige gründerâ i 2011, Ingrid Erøy Fagervik, med designbedriften âBlafreâ.  Felles for alle de portretterte gründerne i boken, er et engasjement for noe mer enn å tjene penger. Dette er i Hauges ånd; det skal skapes verdier for samfunnets beste. Samfunnsbyggere Men ogsÃ¥ andre steder spretter det opp unge med tydelig Jesus-tro og vilje til samfunnsbygging. I Oslo har den unge BI-student Daniel Joachim Kleiven begynt Ã¥ sette spor med sitt eget designede klesmerke âKingdomâ. Fremdeles er omsetningen begrenset, men med sitt sosiale engasjement skaper han ogsÃ¥ debatt. Anne Louise Hübert er en annen ung, profilert entreprenør. Selv om hennes innsats for fattige i Afrika gjennom sin organisasjon âAid in Actionâ ikke er kommersielt gründerskap i vanlig forstand, er hun en glitrende sosial entreprenør. For Ã¥ bygge samfunnet trengs begge deler. Vi trenger sosiale entreprenører som direkte løser sosiale utfordringer på nye måter både i Norge og internasjonalt. Det var noen av disse vi så i kjølvannet av Hauge som for eksempel bidro til en sterk avholdsbevegelse på slutten av 1800-tallet. Men vi trenger også kommersielle entreprenører som skaper arbeidsplasser. Evner de, som eksemplene i âGründere bygger Norgeâ viser, ogsÃ¥ Ã¥ investere i samfunnet og miljøet rundt seg, fungerer kapitalismen. Det er nÃ¥r den menneskelige grÃ¥digheten holdes i sjakk. Nettopp her kan troen være til hjelp, og det viser at vi pÃ¥ nytt trenger næringslivsledere som våger å flagge sin tro og sine verdier. Ny fase I âGründere bygger Norgeâ bidrar professor ved NHH, Ola H. Grytten, med et eget kapittel om nettopp Hans Nielsen Hauge. Hans enorme kapasitet til Ã¥ starte nye virksomheter skapte ringvirkninger som varer den dag i dag, ikke minst ogsÃ¥ i utviklingen av norsk politikk, frivillig sektor og samfunnsliv generelt. Vi har til nå kunnet administrere denne arven som kristne. Spesielt etter fremveksten av velferdsstaten har vi i tillegg kunnet seile på gode offentlige strukturer og ordninger, spesielt i frivillig sektor. Og vi har kunnet hvile oss på tidligere generasjoners dugnadsarbeid og opparbeidete eiendomsmasse og kapital. Dette har endret seg og vil endre seg ytterligere fremover. Unge mennesker kommer ikke til bedehusene på samme steder, måter eller i samme mengder som før. Det blir større krav til effektmåling i for eksempel bistandsarbeid. Da må måten vi driver kristent arbeid pÃ¥, omstilles. Det skjer ofte nÃ¥r yngre entreprenører i større grad fÃ¥r slippe til. Det er tvingende behov for Ã¥ oppmuntre samfunnsbyggerne utenfor eksisterende kristne organisasjoner. Samtidig mÃ¥ vi slippe til âintraprenøreneâ som bidrar til ny dynamikk innenfor vÃ¥re organisasjoner. Skal vi lykkes med oppdraget vårt, er det helt vesentlig at vi heier frem de nye haugianerne blant oss. Om vi ikke gjør det, kan deler av farsarven lett glippe.More from the same authors
Relaterte artikler
