Notat 1/2013: Barnefattigdom i Norge: Ei ideell løysing?

Hvordan kan sivilsamfunnet redusere de negative konsekvensene av barnefattigdom i Norge? Forfatteren mener frivillige og ideelle organisasjoner spiller en nøkkelrolle, og utfordrer politikerne til å legge enda bedre til rette for at disse kan drive sitt arbeid rettet mot barn i fattige familiar mer effektivt.

Les hele notatet her! "Viss vi brukar EU sin mÃ¥lemetode for fattigdom, tilhøyrte 74 300 born eit hushald som hadde vedvarande lÃ¥ginntekt i perioden 2008 – 2010. Det vil sei at hushaldet har ei inntekt som er lÃ¥gare enn 60 prosent av medianinntekta. I 2011 var medianinntekta i Norge 312 000 kroner i Ã¥ret. Til tross for eit stort og tverrpolitisk fokus på barnefattigdom har ein dessverre opplevd ein auke i talet på fattige born dei siste ti åra i Norge. Det har vore ei større auke i talet på fattige born, enn fattige i den øvrige befolkninga. Dette er ikkje berre dramatisk for dei borna som opplever denne fattigdommen i det daglege, men det vil kunne få dramatiske samfunnsmessige konsekvensar i åra som kjem. Eit samfunn som ikkje evnar å beskytte born mot fattigdom vil seinare oppleve problem knytt til lågare produktivitet, dårlegare helse, dårlegare skulemessige resultat, arbeidsledighet og stønadsavhengigheit. Det gir oss grunn til å stille nokon kritiske spørsmål til refleksjon og ettertanke, som forhåpentleg kan føre til politisk handling. (...) Det vi presenterer i dette notatet vil ikkje nødvendigvis krevje større offentleg lommebok, men det vil i hovudsak utfordre dei frivillige og ideelle organisasjonane til å ta endå større og meir bevisste krafttak mot barnefattigdommen i Norge. Vi kjem òg med utfordringar til korleis politikarane kan legge betre til rette for at dei frivillige og ideelle organisasjonane kan drive sitt arbeid retta mot born i fattige familiar meir effektivt." (Utdrag fra innledning)