Notat 2/2013: Når markeder trenger moral

I Norge har vi de siste Ã¥rene hatt mye debatt om blant annet prostitusjon og surrogati. Det blir diskutert om sÃ¥kalte seksuelle tjenester kan og bør behandles som andre tjenester – eller om kvinner alltid blir utnyttet. Omtrent samme tematikk gjør seg gjeldende nÃ¥r temaet er surrogati. Kan vi se pÃ¥ det Ã¥ bære frem et barn som en jobb? Langt mindre oppmerksomhet har vært knyttet til spørsmålet om organhandel. Men her finnes det mye internasjonal debatt.

Dette notatet handler mest om sÃ¥kalte omstridte markeder – som det Ã¥ selge sex, organer eller svangerskap. Jeg vil drøfte om det finnes grenser for hva som kan selges og kjøpes. Og i sÃ¥ fall: Hvilke argumenter gir best mening i en slik debatt? Dette teamet har bÃ¥de en etisk og en juridisk innfallsvinkel. Forskjellen er viktig. Å mene at det finnes moralske grenser for markeder, betyr ikke at forbud og lovregulering alltid er den nødvendige konsekvensen. For eksempel går det an å mene at sex ikke er en vare, at prostitusjon alltid er etisk forkastelig, uten å ta til orde for at staten bør forby sexkjøp eller sexsalg. Samtidig finnes en viss sammenheng mellom etikk og jus. De som mener at det er dypt forkastelig å benytte seg av surrogati, vil antagelig være tilbøyelige til å mene at en slik praksis også bør forbys. Min innfallsvinkel i dette notatet er i særlig grad de etiske spørsmålene, men jeg vil også berøre noen juridiske avveininger. Min hensikt er ikke å levere fyllestgjørende konklusjoner i alle spørsmål, men stimulere til refleksjon om både viktige og vanskelige spørsmål. En kronikk basert på notatet stod på trykk i Aftenposten 24.09.13 Les hele notatet her: Skaperkraftnotat2_2013altkjøpesforpenger