Notat: Åtte tiltak for å bekjempe det moderne slaveriet

I dette notatet fremlegges status quo for menneskehandel, også kalt det moderne slaveriet. Hovedfokuset rettes mot situasjonen i Norge og hva man kan gjøre for å bekjempe denne kriminaliteten.
11. May 2015

I dette notatet fremlegges status quo for menneskehandel, også kalt det moderne slaveriet. Hovedfokuset rettes mot situasjonen i Norge og hva man kan gjøre for å bekjempe denne kriminaliteten.

De sterkeste globale drivkreftene—fortrinnsvis (i) befolkningsvekst og globalisering, (ii) fattigdom og (iii) mangel pÃ¥ fungerende rettsvern—resulterer i at det nÃ¥ estimeres Ã¥ være cirka 30 millioner slaver pÃ¥ verdensbasis, hvorav 300 antas Ã¥ befinne seg i Norge. Sannsynligvis er mørketallene i Norge sÃ¥ store at vi mÃ¥ gange de 300 med sju eller åtte. Dette er mennesker som er frarøvet sin frihet, tvunget til å leve og arbeide under umenneskelige forhold, ofte misbrukt og mishandlet.

Slaver sendes til Norge ettersom slavehandel er en svært gunstig økonomisk aktivitet: profitten er høy, risikoen lav. Den høye profitten skyldes at slavene i praksis er ulønnede og opererer i svarte markeder. Den største gruppen av slaver er jenter som tvinges til å selge kroppen sin på sexmarkedet, men andelen slaver innen grupper som håndverkere og bygningsarbeidere vokser stadig. De fordelaktige risikoforholdene skyldes i stor grad mangel på informasjon; offentlighet og myndighet er i liten grad bevisst på at det eksisterer en slik bestialitet i vår egen bakgård.

Dette notatet konkluderer med Ӂtte politiske anbefalinger for Ã¥ bekjempe moderne slaveri i Norge”. Dette er ikke bare politisk ukontroversielle tiltak, men det er ogsÃ¥ økonomisk overkommelige og praktisk gjennomførbare tiltak. Det er dessuten helt essensielt Ã¥ implementere disse tiltakene snarest, dersom Norge med noen som helst integritet kan kunne kalle seg et liberalt demokrati. De åtte tiltakene er:

(1) Iverksette nasjonal informasjonskampanje der folk flest settes i stand til å være oppmerksom på mistenkelige situasjoner og lærer hvordan de kan varsle ved mistanke om slaveri.

(2) Iverksette informasjonsarbeid overfor tilreisende til Norge fra land hvor forekomsten av slaveri er stor; gjerne ved å dele ut informasjonskort med telefonnumre og informasjon om hvordan man kan få hjelp.

(3) Etablere nye rutiner og sjekklister til behandling av visumsøknader som gjør saksbehandlerne oppmerksomme på tilfeller hvor det er fare for at søkeren er offer for slaveri.

(4) Opprette egne etterforskningsgrupper i politiet som har bekjempelse av det moderne slaveriet som sitt spesialfelt.

(5) Gi kompetanseheving til yrkesgrupper som kan komme i berøring med slaveri; treningen bør gjelde spesielt for sosialarbeidere, grensekontrollører, aktorer og dommere, ansatte innen immigrasjonssystemet og medarbeidere i relevante frivillige organisasjoner.

(6) Opprette gratis nasjonal tipstelefon hvor man kan varsle anonymt om mistanke om menneskehandel.

(7) Formalisere veien videre for ofre som befris fra menneskehandel, slik at disse sikres tverrfaglig oppfølging, skjermet restitusjonstid, og en tilpasset søknadsprosess for  opphold i Norge

(8) Etablere et sterkere internasjonalt samarbeid mellom politi og påtalemyndigheter for å kunne drive forebyggende arbeid på tvers av landegrense. LES HELE NOTATET HER: Åtte tiltak for å bekjempe det moderne slaveriet, notat

Share
Tonje Fyhn er PhD-stipendiat ved Uni Research Helse og skribent tilknyttet tankesmien Skaperkraft.
Daniel Joachim Kleiven er gründer av klesmerket "Kingdom" og trainee i tankesmien Skaperkraft.
Andreas Masvie er NHH-student og skribent tilknyttet tankesmien Skaperkraft.
More from the same authors
Relaterte artikler
Powered by Cornerstone