Notat 3/2013 (UNG): Ensomhet blant unge voksne

En undersøkelse gjort for Røde Kors våren 2012 avdekket at flere enn hver tredje person mellom 18 og 29 år er ensom. I dette notatet undersøker forfatterne noen av trendene i forskningen på ensomhet.
13. November 2013

En undersøkelse gjort for Røde Kors våren 2012 avdekket at flere enn hver tredje person mellom 18 og 29 år er ensom. I dette notatet undersøker forfatterne noen av trendene i forskningen på ensomhet.

Hva er mulige årsaker for ensomhetsproblemet, hvordan skal samfunnet forholde seg til dette og hva skal til for å motvirke ensomhet blant unge?

Deltakere fra Skaperkraft ledertreningsprogram for unge produserte tidligere i år flere notater der noe av målet var å komme med konkrete tiltak på ulike samfunnsutfordringer. Her publiseres for første gang et Skapekraft UNG-notat, med tema "Ensomhet blant unge voksne", skrevet av traineer og studenter Magnus Aagaard Skeie og Martin Haagensen.

Les notatet her!

På spørsmålet om ensomhet som samfunnsproblem, resonnerer forfatterne:

"NÃ¥r vi skal vurdere om ensomhet er et samfunnsproblem, er det relevant Ã¥ inkludere perspektiver som helse, arbeidspotensial, produktivitet pÃ¥ jobben og bruk av velferdsordninger. Det finnes et ordtak som sier: ”enhver er sin egen lykkes smed”, og noen vil kanskje mene at om en føler seg ensom, er det trist, men ikke et samfunnsproblem. Samtidig er samfunnet vårt avhengig av en arbeidsstyrke med sunne, friske mennesker som trives med seg selv, i jobb og på fritiden. Ensomhet undergraver dette. På den måten kan ensomheten bli et samfunnsproblem, siden samfunnet består av individer." Ensomhet blant unge voksne ble også diskutert under Skaperkrafts første UNG debattmøte 07.11.13. Se opptak fra debattmøtet her!

Les Notat 3-2013 UNG- Notat om ensomhet blant unge voksne

 

Share
Magnus Aagaard Skeie er trainee i tankesmien Skaperkraft. Han studerer til daglig teologi og ledelse ved Høyskolen for Ledelse og Teologi på Stabekk.
More from the same authors

Skaperkraft-notat 1/2014: "En livssynsåpen skole for et livssynsåpent samfunn"

Stålsett-utvalget tar til ordet for et samfunn der alle religioner og livssyn er likestilte, og hvor staten skal likebehandle alle. Men kan staten selv være nøytral mellom ulike livssyn? Hvis ikke: på hvilket livssynsgrunnlag bør en stor og viktig samfunnsinstitusjon som grunnskolen drives?

Publisert i Notater
24. April 2014
Relaterte artikler
Powered by Cornerstone